Shalom nr.3-2000
Ærlig tvil - og et himmeltegn
Dette er en 100% ekte fakta-beretning, bygget på
flere personlige samtaler med han som selv erfarte dette uomtvistelige
guddommelige inngrep. Her er hendelsen - i all beskjedenhet og ydmykhet...
Etter at dette skjedde meg, snakket jeg aldri til
noen om det ... utenom mine aller nærmeste. Hendelsen er nok derfor derfor
fortsatt ny for de aller fleste. Og mitt håp er derfor at noen - eller så mange
som mulig, kan få hjelp i slike vansker jeg kjempet med:
Nemlig tvilen...!
Jeg og min kone bor i Fredrikstad. En søndag gikk vi
på besøk til min svigermor - som også bor der i byen. Etter en fin hyggestund,
gikk damene inn på kjøkkenet og ble der ganske lenge. Imens ble så jeg sittende
alene i stuen og stirre ut av vinduet. Det var en særlig stille og klar
høstkveld. Og en usedvanlig vakker fullmåne lyste opp himmelen...
I
den stunden kom en underlig stemning over meg ... og mange gåtefulle tanker og
inntrykk fylte mitt indre. Det hele endte med de vanlige og dypere spørsmål i
oss mennesker ... det dreier seg om livets opprinnelse, mening ... og særlig:
- Finnes det en virkelig og personlig Skaper og Gud;
en som ser oss, er interessert i oss ... arme små skapninger?
Selv om jeg var blitt en voksen, moden mann, var jeg
enda ikke kommet til noe klart religiøst/kristelig standpunkt. Dette til tross
for at både min egen far og bestefar hadde vært personlig troende. Ja, til og
med aktive forkynnere! Men deres tro og overbevisning hadde altså ikke blitt
min. Jeg mente bare - som de fleste, at det nok sto en «høyere makt bakom alt»!
Men noe mer enn det ... nei! Der stoppet det opp for meg.
Mens
jeg satt slik og funderte, ble jeg sittende å stirre på den tindrende klare
fullmånen. Da var det at den spontane impuls kom til meg. Drevet av en slags
nidkjærhet i min barm, sa jeg til meg selv: - Det må da gå an å få et skikkelig
svar på dette spørsmålet - en gang for alle!
Dermed
... før jeg riktig visste hva jeg gjorde, begynte jeg å be! Ja, jeg ba til Gud.
Og her er hva jeg sa i denne bønnen ... i denne uforglemmelige aftenstund:
«Gud, dersom du virkelig finnes, da vis meg det - og
la jeg få se et tegn i månen!»
Ganske forskrekket over meg selv, satt jeg der og
stirret på den store lysende måneskiva. Himmelen var alldeles skyfri og klar.
Ufattelig nok satt jeg bare og ventet - noen sekunder, på at et eller annet
skulle skje ...!
Da
- umiddelbart, ble jeg vitne til det! Jeg forteller det på ære og samvittighet:
Det ble tegnet en stripe midt på månen - ovenfra og ned, og deretter en ny
stripe fra høyre til venstre - slik at et stort kors ble stående midt i månen
... jeg satt og SÅ at det ble tegnet for mine øyne!
Min reaksjon? Den sier seg selv - som enhver må
forstå: Fra det øyeblikk i mitt liv har jeg vært troende. Jeg hverken kunne
eller ville fornekte en slik overveldende og konkret stadfestelse!
Tvilen
i mitt liv hadde for alltid fått nådestøtet. Så sant jeg ville være et ærlig og
sant menneske måtte jeg bare konstatere:
- Ja ... det finnes en personlig Gud og Skaper!
Johan
Østereng
Flere vitner:
Fra det øyeblikk korset ble tegnet på månen, ble det
stående hele natten, til ca. 6 om morgenen. Det var flere som etter hvert
oppdaget og bekreftet det. En av dem var Østengs søster, Astrid, i
Ridehusgaten. Da hun vanligvis var oppe så tidlig, ser hun dette syn på
himmelen - over biblioteket. Undrende roper hun straks på mannen, Johan - men
han kom nok litt for sent, for da var det gåtefulle korstegnet borte. MEN, til
alle som ikke fikk se månen den natten, kom det for dagen enda sterkere
bekreftelser. For i begynnelsen av uka, da byens dagsavis kom ut (Fredrikstad
Blad), da kunne enhver lese om begivenheten! «Fenomenet» var nemlig observert
av flere, og «det merkelige synet» på nattehimmelen ble nyhetsstoff:
Klar fullmåne med korsmerke!
PS: Etter at jeg ble kjent med Østerengs opplevelse,
fikk jeg bla en telefon, hvor en ukjent dame ville fortelle - at hun også var
vitne til dette syn. Hun var kommet sent hjem fra en fest i Skjeberg-trakten,
oppdaget plutselig korstegnet i månen, og hadde blitt engstelig. Hun var ennå
ingen troende ...
«Tro og Fakta», Fredrikstad
Misjonær
Gunnar Standal:
Evangelistnytt fra Brasil
Paulus
takket Gud som gjorde ham sterk til å forkynne Evangeliet til folkene. Vi vil
takke Gud for alle de som er med og sender sin gave til alle våre evangelister
og legger dette arbeidet frem for Gud i bønn.
Dette som
skjer der ute på misjonsmarken vil vi formidle videre til deg, leser av Shalom,
så også du kan få inspirasjon til å se storheten og gleden i å være med i dette
misjonsarbeidet.
Jose Orlando, byen Recife:
Kjære
misjonsvenner i Norge! Her ute takker vi Gud for hva vi får oppleve av
vekkelse. Hver uke er det mennesker som kommer til tro, enten her i
hovedmenigheten eller på utpostene. Men nå må jeg be spesielt om deres forbønn
for oss her. I slutten av juli og begynnelsen av august har vi hatt voldsom
nedbør. Dette har forårsaket store skader. Myndighetene sier at 250 tusen er
blitt hjemløse her i denne landsdelen. I bydelen Barra de Jangada hvor vi også
har et stort slumprosjekt og hjelpearbeid, er faktisk hele slummen under vann.
Lokalet er blitt en nødstasjon for befolkningen, med utdeling av mat og
medisiner. Flere familier har også fått tak over hodet i Kirken. Mange av de
troende har mistet alt de hadde. Ta oss med i bønn! Ellers går arbeidet jevnt
og godt.
Gud
velsigne dere i Norge!
Teobaldo Pereira, Ribeirao:
Arbeidet
går fremover. Vi har døpt flere nyfrelste de siste månedene. En del unge har
flyttet fra byen grunnet stor arbeidsledighet. Men de er blitt bevart hos
Herren. Siden arbeidet vårt foregår ikke så mange mil fra byen Recife, har vi
et godt samarbeid med menigheten der. De kommer ofte og hjelper oss. Takk,
kjære venner, for gaver og offer til vårt arbeide her! Vi leier lokale og
utgiftene er høye. Menighetens økonomi er svak siden det er stor
arbeidsledighet. Men vi tror og håper at vi skal få nok midler til å få kjøpt
oss tomt og få satt i gang bygging når dette blir mulig.
Ta oss
derfor med i bønn, så vi kan få vårt eget lokale! Takk for forbønner og gaver!
Be for de unge i menigheten, at de må få seg arbeid!
Everaldo
Pereira, Cajazeiras:
-Men
Gud ga vekst! Det er veldig spennende å se hva Gud gjør og se de dører som Han
åpner. Vi har nå førskole, en liten folkeskole, menigheten og nå sist har vi
fått startet en liten vevfabrikk som sysselsetter flere i denne byen.
Evangeliet gjør oss kreative for å hjelpe andre mennesker
Bønn gir resultat
Husker du at Jesus sa: Det er lettere for en kamel å
gå gjennom et nåløye, enn for en rik (på denne verdens gods) å gå inn i Guds
rike? Disiplene som hørte dette ble forferdet, og det er ikke rart. Se Matt.
19:24 fg. Dette var en umulig ting for menneskene, men ikke for Gud ... altså
det måtte et Guds under til, og det må det med alle mennesker, rik eller
fattig.
Hans tanker
Derfor er hans tanker høyere enn våre tanker (Esa.
55:8-9). Han er kalt under, se Esa. 9:6 m/fl. steder. Vi skal huske at Gud er
suveren, men Han vil alltid gjøre etter sitt ord. Jesus sa: Uten meg kan dere
intet gjøre. (Joh. 15:5). Derfor søk alltid å gjøre etter Guds ORD.
Alt er mulig!
Det var da veldig. Er det virkelig sant? Det må
besvares med JA.
Jesus sa også: Alt er mulig for den som tror, og for Gud er alt mulig. (Mark. 9:23/Matt. 19:26). Bli ikke skuffet om du føler at du ikke har slik tro akkurat nå, Jesus/Gud vil gi slik tro til dem/den som har bruk for den, til rette tid og sted. Jesus sa videre til sine disipler: Hvor lenge skal jeg tåler dere? (Se Mark.9:16-20). Jesus ønsker vår tillit.
Vår del i
underet
Vi kommer aldri bort fra at HAN er UNDERET, men du
har vel tatt imot underet (Joh. 1.kap. og 11.kap.) da er Han en del av deg.
Lasarus, kom ut! sa Jesus, da kom den døde ut ... I ham/Jesus er liv ... (Joh.
11.kap.) Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid (Heb.
13:8). Alt er blitt til ved Ham, også du, ja alt det du ser er av Ham.
Trenger
du et under? Det kan være om noe som synes helt umulig. La oss bli enig med
våre venner om å be om noe som for oss synes umulig. Det nytter å be. De gjorde
det før og det virket. Du husker da Peter ble kastet i fengsel (og sov mellom
to vaktmenn, med håndjern på begge hender), og utenfor var det vakt. Ut til
byen var det en stor jernport, så det var en umulighet å komme ut derfra uten
myndighetenes medvirkning. La oss slå fast at Gud er ikke avhengig av hva
myndighetene gjør eller setter i verk, men Han vil at vi skal be.
Inderlig BØNN
I det tilfellet ble det gjort inderlig bønn for
Peter til Gud (Apgj. 12:5 flg.) av menigheten. Resultatet ble et under som de
ikke trodde var mulig. Damen som kom til døren ble så glad at hun ikke åpnet,
og de andre sa hun var fra sans og samling, med modererte litt på dette og sa
at det var hans engel. Dersom vi ønsker resultat, la oss gå i inderlig bønn!
Vær oppmerksom på at bønnesvaret ikke alltid kommer så fort som vi ønsker, men
det kommer ALLTID!
Harry Håseth
Totalrens
Av Yngvar Pettersen
I bygda vår har det alltid vært et rikt kristenliv – det vitner de mange
bedehus og forsamlingslokaler om.
Noen av menighetene har de siste årene
bygd nye menighetshus. En av dem er Misjonskirken Betel.
Det gamle Betel står fortsatt der det
alltid har stått, men nå rommer det en annen virksomhet. Et renseri har kjøpt
huset og driver der under navnet ”Totalrens”.
For meg personlig er det knyttet sterke
følelser til det gamle Betel, for det var gjennom juniorarbeidet der i
menigheten jeg ble vunnet for Gud. (I sommer er det 53 år siden jeg sa ”ja” til
Jesus.)
Navnet Totalrens i det gamle Betel gir
mange assosiasjoner. Jeg synes vel at noen bedre virksomhet kunne det ikke
blitt i det gamle huset, når det først skulle være slik.
For i det gamle Betel, og i alle de andre
forsamlingshusene har mennesker gjennom årene virkelig opplevd totalrensing.
Mennesker har blitt frelst, liv forvandlet, og i bygda har det ofte blitt hørt
lovsang og brennende vitnesbyrd fra mennesker som opplevde et møte med Gud.
De som med sin synd, med sine byrder og
møtte Ham som tilgir og løfter byrdene av.
Han som ikke bare tilgir det meste og
renser fra det groveste, men som tilgir 100% og renser fra ALL synd. Les
1.Joh.1:7.
For Gud gir bare totalrens, og denne
renhet er gratis for deg, for det er en annen som har betalt for den ved sitt
blod.
Gud være takk at det er døgnåpent i den
himmelske ”Totalrens”. Derfor kan du komme og motta den renhet som gir deg rett
til å være Guds barn og ha himmelen som mål for din reise.
”Det gode budskap”
------------------------------------------------------------------------------------------
Darwins siste leveår
Naturforskeren og vitenskapsmannen Charles Darwin er
for de fleste kjent som en fiende av kristendommen. I professor Darwin har
ateistene ment å ha en god støtte for
sin gudløse forkynnelse. Med pekefingeren rettet på Darwin og hans
utviklingslære har store skarer av større og mindre profeter i de gudløses
selskap følt seg helt overbevist om at Bibelens beretning om skapelsen er
upålitelig.
Vi nevnte de gudløse. Egentlig er det uttrykket
misvisende. De gudløse har også guder. En av dem er vitenskapen. Mens de
kristnes Gud er uforanderlig, så forandres den store og dyrkede vitenskapen fra
år til år. Darwin døde i året 1882. Han var da 73 år gammel. Lady Hope fra
Northfield som kjente professoren meget godt, forteller om hans siste leveår.
Av det hun forteller forstår vi at Darwins syn på
kristendommen var blitt forandret. Beretningen taler sitt mektige språk. Hun
forteller: «Det var en av de herligste høstdagene som en bare sjelden opplever
maken til i England, at jeg var invitert til å besøke professor Darwin. De
siste årene han levde var han for det meste sengeliggende. Det gled et
gjenkjennende smil over ansiktet hans da jeg kom inn i rommet. Han vinket med
den ene hånden mot vinduet og vinket mot landskapet utenfor. I den andre hånden
holdt han en åpen Bibel. Hva er det de leser? spurte jeg, i det jeg tok plass
ved siden av sengen hans. Hebreerbrevet, svarte han. Enda en gang
Hebreerbrevet... en kongelig bok kaller jeg det. Er det ikke storartet? Og så
pekte han på det avsnittet han nettopp hadde lest og forklarte det nærmere. Jeg
antydet til den omstridte oppfatningen angående skapelsesberetningen og de
første kapitlene i første Mosebok. Jeg kunne se at han følte seg ille berørt.
Han strøk seg flere ganger over ansiktet med hånden, og så sa han: «Jeg var
svært ung den gang. Og jeg hadde mange uferdige interesser og var forundret
over både det ene og det andre. Til min egen overraskelse ble menneskene
fengslet av dem og gjorde en religion av dem.» Darwin tidde en stund. Han lå
stille og tenkte. Så fortsatte han stille og sa noen ord om Guds herlighet og
«bokens» storhet.
Han pekte på Bibelen som han holdt i hånden hele
tiden. Så sa han plutselig: «Jeg har et lysthus nede i haven, det kan romme 30
personer. Jeg vil gjerne at De skal holde et møte der. Jeg vet at De pleier å
lese fra Bibelen for folk rundt omkring i byene. I morgen ettermiddag vil jeg
samle tjenestefolkene til et møte i lysthuset sammen med noen av naboene, og da
vil jeg at De skal tale til dem.» Og hva skal jeg tale om» spurte jeg. «Om
Jesus Kristus,» svarte Darwin med kraftig stemme, «og hans frelse» føyet han
til, i det han senket stemmen. «Er ikke det, det beste emnet De kan tale om. Og
så skal De synge noen åndelige sanger sammen med dem.» Jeg skal aldri glemme
det strålende ansiktet hans da han sa dette, og føyde til: «Om De vil holde
møtet kl. 15:00 så skal De vite at jeg har åpnet vinduet her oppe, og jeg vil
synge sammen med dere.» Jeg skulle ønske at jeg hadde et fotografi av den gamle
mannen i de vakre omgivelsene denne minneverdige dagen, slutter lady Hope sin
interessante beretning som taler sitt mektige språk om hvordan til og med
vitenskapsmannens livsinnstilling og synsmåte kan forandres når livets sol
begynner å gå ned og evighetens alvor kommer til en. Det er vanskelig å finne
et vakrere bilde av et menneske på dets siste dager. Og på bildet møter vi
Charles Darwin - ateistens store trumfkort og «Kristendommens store fiende nr.
1» nå forvandlet til en som tror Guds ord og elsker den Herre Jesus Kristus.
Fra «Krigsropet»
HISTORISKE MØTER
I muslimske Sudan
Seks kjempemøter med
Reinhard Bonnke har rystet hovedstaden Khartoum i det borgerkrigsherjede og
muslimdominerte landet Sudan. Den tyske evangelisten slapp inn i det
krigsherjede landet på grunn av myndighetenes respekt for den kristne
påskefeiringen.
Hele 148 menigheter, inkludert katolikkene og den
episkopale kirke stod sammen om invitasjonen til korstoget som varte fra 24.
til 29. april.
Presidentens tillatelse
De lokale arrangørene hadde gjort forberedelser for
maksimalt 30 000 deltakere. Men allerede til det første møtet kom det 60 000
personer. Og på det største møtet deltok ikke mindre enn 210 000 mennesker.
Bonnkes organisasjon CfaN regner med at 132 000 personer tok imot Jesus i løpet
av kampanjen.
Sudans
president Omar al-Bashir forsvarte avgjørelsen om å slippe evangelisten inn i
landet med at kristne må ha rett til å feire påske. Presidenten ga også
tillatelse til å bruke Khartoums store arena Green Square til korstogsmøter.
Folkemassene
som deltok bestod for det meste av muslimer selv om islamske sharia-lov forbyr
konvertering til andre religioner.
CfaN
melder også om flere sterke mirakler på korstogsmøtene. En av de som ble
helbredet, var en 20 år gammel mann som hadde vært døv og stum etter å ha blitt
truffet av et lynnedslag.
Deltakere
som ville avsi seg okkult innflytelse, leverte inn fetisjer og armbånd som
senere ble brent offentlig.
Kvelden
etter at Reinhard Bonnke forlot Khartoum, samlet 60 000 personer seg på nytt på
arenaen. Grunnen til folkeansamlingen var et rykte om at evangelisten skulle
returnere og holde flere møter.
Piratkopier
Etterdønningene av Bonnkes korstog preger fortsatt
Khartoum, melder Religion Today.
Private
båndopptak av korstogsmøtene selges overalt i butikker og markeder. Og byens
kirker opplever en sterk tilstrømning av nykommere spesielt med muslimsk
bakgrunn.
Suksessen
i Khartoum har styrket de kristnes håp over hele Sudan. I løpet av den 17 år
lange borgerkrigen har omkring to millioner mennesker blitt drept.
Regjeringstropper har gjentatte ganger angrepet kristne landsbyer i den sørlige
delen av landet.
Kristne
menneskerettighetsgrupper er glade for det som har skjedd under Bonnkes
korstog. Det advares likevel mot å undervurdere den sudanske undertrykkelse av
kristne.
-Det
er alltid gledelig at evangeliet blir forkynt på slike steder, sier Steven
Snyder i organisasjonen International Concern til Charisma.
-De
frøene som blir sådd har regjeringen ingen mulighet til å kontrollere. Snyder tror
likevel at myndighetenes åpenhet er en ”fasade”.
-De
ønsker å få verdenssamfunnet til å tro at Sudan har religionsfrihet. Men det er
absolutt ikke tilfelle, sier han.
- Som om Jesus kom ut av
TV’en!
- Jeg ante
fred og ingen fare. Plutselig kjente jeg det strømmet en kraft ut av personen
Jesus og inn i meg. Jeg kjente en sterk indre skjelving, en dirring som jeg
ikke skjønte hva var.
Det er legen Kirsti Waage som forteller hva som
hendte da hun så Svein Tindbergs fremføring av Markusevangeliet på TV.
-
Jeg husker jeg tenkte at enten er jeg blitt gal, eller så er dette fra Gud,
sier hun. - I hvert fall var jeg sikker på at det ikke var fra meg selv. Det
måtte være en kraft utenfra.
Fra avvisning
til undring
Mange av vennene hennes hadde sett fremføringen på
Det Norske Teateret og blitt imponert over Tindbergs skuespillerprestasjon.
Kirsti satte seg også foran skjermen, men kun for å se en flott
teaterforestilling.
-
Det var det kulturelle aspektet jeg var interessert i. All form for religion
var helt uaktuelt for meg. Jeg regnet meg som ateist og hadde innrettet hele
mitt voksne liv etter det. Unngikk alt religiøst og kjente ikke på noen lengsel
av noe slag. Kirke og kristenliv var definitivt ikke noe for meg!
Forestillingen
ble et vendepunkt i Kirsti Waages liv.
- Den kraftfulle fremstillingen av Jesuspersonen
fascinerte meg på en helt spesiell måte. Selvfølgelig ble jeg i første omgang
imponert over Tindbergs prestasjon, men etter hvert merket jeg at min avvisning
gikk over til undring. En absurd opplevelse. Og alt skjedde mot min vilje!
Hun
smiler beskjedent, et «om du forstår»-smil.
I timene etterpå følte hun seg forvirret. Som å bli
dratt inn i et godt og underlig kaos.
-
Jeg visste at dette ikke var fra meg selv. Samtidig måtte jeg erkjenne hva jeg
hadde opplevd. Jeg ba til Gud om at han måtte la meg skjønne hva som foregikk.
Snart vokste det frem en lengsel i meg etter å gå tak i en bibel. Jeg måtte
bare lese mer. Måtte finne ut av dette, analysere kaoset.
Hun
visste jo at de hadde en bibel i huset et sted, men ikke hvor.
- Litt flaut, synes hun. - Men jeg fant Bibelen, og
sa til Gud at hvis du finnes, så vis meg det. Jeg bladde tilfeldig opp og
havnet i Lukasevangeliet 15, der det står om den bortkomne sønnen.
«Da han ennå var langt borte, fikk faren se
ham, og han syntes så inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg
om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot himmelen og
mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» Men faren sa til tjenerne:
«Skynd dere! Finn frem de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på
fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og
glede oss. For denne sønnen var død og er blitt levende, han har kommet bort og
er funnet igjen.»
Fortellingen
gikk rett inn. For Kirsti ble det et møte med en levende Gud.
- Utrolig sterkt. Jeg har vanskelig for å finne ord.
Det var som Gud sa: «nå har jeg fått kommunikasjon med deg igjen.» Jeg var den
bortkomne sønnen som nå var kommet tilbake til far.
En levende bok
Hun hadde regnet seg som kristen i tenårene, men
etter hvert tok hun sterkt avstand fra miljøet hun hadde vært med i.
- Nå måtte jeg selv bestemme meg for om jeg ville tilbake.
Jeg oppdaget fort at dette ikke dreide seg om å tro med hodet, men å erkjenne
med hjertet. Gud hadde grepet tak i meg uten at jeg selv ville det.
Dagene
gikk og snart også ukene. Hun snakket ikke med noen om hva hun hadde opplevd.
- Jeg hadde sett mye av påvirkning i ungdomsmiljøer
som tenderte mot suggesjon og det var jeg klar over at jeg ikke skulle utsette
meg for. Nei, dette skulle jeg finne ut alene.
Og
Kirsti jobbet med saken. Hun ba til Gud, «ekstremt mye». Leste Bibelen med en
umettelig hunger. Gikk løs på Matteusevangeliet, - syntes det var naturlig
etter Markusevangeliet, sier hun.
- Bibelen åpnet seg som en levende bok for meg. I
løpet av kort tid hadde jeg lest hele Det nye testamentet. Jeg leste ikke en
avis, så ikke TV. All fritid gikk med til å lese i Bibelen.
Mange
spørsmål dukket selvfølgelig opp. Mye undring. Etter flere år i opposisjon til
alt med religiøs smak, ble det en vanskelig tanke å skulle underkaste seg Gud.
- Måtte jeg det? Det tok tid før jeg skjønte at Gud
vil meg bare vel.
Den
iherdige bibelleseren kom etter hvert frem til Paulusbrevene. De forklarte
henne forskjellen på den menneskelige visdom og den visdommen Gud gir.
- Det Paulus skriver i efeserbrevet har blitt veldig
sentralt for meg. «Jeg ber om at vår
Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom
og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Måtte han gi deres hjertes øye lys,
så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er
for de hellige, og hvor veldig hans kraft er for dere som tror.» Da jeg
leste videre fant jeg det samme i 1. Korinterbrev der Paulus skriver om Guds og
menneskers visdom.
«For jøder spør etter tegn, og grekere søker
visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig,
og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er
Kristus Guds kraft og visdom.» (1. Kor. 1,22-24) leser Kirsti og
fortsetter:
«Det er visdom som ikke hører denne verden
og denne verdens herskere til, de som går til grunne.» (1. Kor. 2,6)
Nå
er det to og et halvt år siden Gud tok tak i Kirsti Waage foran TV-en.
Det har blitt mange netter hvor hun har ligget våken
og bedt til Gud, bedt om å bli ledet videre. Om styrke til å bekjenne troen og
hjelp til å forstå.
- Faren
min døde den første høsten etter at jeg ble omvendt. Da merket jeg godt at jeg
hadde funnet en ny glede. - «min fred gir jeg dere, og ikke den fred som verden
gir», sier Jesus. Midt i sorgen kjente jeg en god glede, og slapp å fortvile.
«Gled dere i Herren alltid», sier Paulus i Filipperbrevet. Troen ga styrke, jeg
merket så godt at jeg hadde fått en ny dimensjon.
Kirsti
Waage er allmennpraktiserende lege. Stille og reservert, mener hun selv.
- Men jeg er veldig grundig i det jeg gjør og ønsker
at det jeg gjør skal være ordentlig.
Det
er vel det som avspeiler seg når det er så viktig for henne å kunne se helheten
i hele Bibelen.
- Jo, jeg hadde kommet tilbake og fått et nytt liv.
Men hva med det gamle testamentet? Hva sier Gud der? Jeg hadde behov for å se
de lange linjene. Finner vi den samme Gud? Jeg ville vite mer. Etter hvert
kunne jeg lese Det gamle testamentet som et åndelig budskap til meg.
Hun
fant noen «åndelige prinsipper» som hun kaller det.
- Jeg identifiserte meg med Israelsfolket. Folket
som gikk sine egne veier. Jeg så meg selv når jeg leste om folkets møter med en
hellig Gud som er både god og vred. Det gamle testamentet var ikke lenger bare
historier om drap og grusomheter, men tale til meg om at Gud hadde holdt fast
på meg da jeg gikk feil. Den gode hyrden plukket meg opp.
-
Det står mye i Det gamle testamentet som er ganske provoserende. Om David som
dreper sine fiender og om Guds vrede mot de som ikke hører til hans folk. I
denne prosessen skjønte jeg også hvorfor Jesus måtte dø på korset for oss. Jeg
hadde hatt litt problemer med det. Men så gikk det opp for meg at det er jo
nettopp Jesu seier over døden som gjør at veien tilbake til Gud er åpen. Korset
skjermer oss fra vreden.
Opp fra dypet
- Jeg hadde sagt meg villig til å fortelle om
opplevelsene mine på TV etter et år omtrent. Jeg er ganske reservert og
egentlig beskjeden, så alt det mediestyret rundt det programmet likte jeg
veldig lite.
-
Da jeg leste jeg om Gideon i Det gamle testamentet. På den tiden ble
isrealittene omringet av mange forskjellige stammer og var i en vanskelig
situasjon. Da kalte Gud Gideon til å lede kampen mot fiendene. Gideon svarte: «Hør på meg, Herre! Hvordan kan jeg berge
Israel? Min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Da sa Herren: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midjanittene til siste
mann» (Dommerne 6.15-16)
Igjen
oppdaget jeg et at disse prinsippene: Det er Guds kraft det kommer an på og
ikke menneskelig styrke eller mangel på styrke. Det er Gud som gjør sterk. Det
er han som gir tilgivelsen, kjærligheten og kraften.
Et
annet prinsipp ble klart da hun leste Salmene. Ikke fordi hun kjenner seg igjen
i Davids stadige jubel over å bekjempe fienden.
-
Nei, krig er jeg ikke imponert over. Men på tross av det han forteller. Jeg
fikk en aha-opplevelse da jeg leste Salme 30 av David.
«Jeg lover og
priser deg, Herre: for du dro meg opp fra dypet, du lot ikke fiendene triumfere
over meg.»
- Det viktige budskapet for meg er ikke at David vant
over sine fiender. Men jeg har vunnet over mine fiender! Mine fiender var
annerledes enn de David hadde. Jeg har vunnet over den onde, eller det onde.
Derfor
jubler Kirsti Waage.
- En uendelig takknemlighet. En sterk opplevelse av
Guds nåde og kjærlighet.
«Krigsropet»
TINDBERG OM MARKUS:
-Hvis vi tør si ”jeg tror” bak teksten, synger Guds stemme – Guds Ord. Enhver tolkning er dårligere enn Guds. Jeg vil ikke underslå teologien, men mennesket må stole mer på Guds Ord enn på teologien. (…) Markusevangeliet er den beste historien. Forfatteren forlanger at vi skal tro på det som står skrevet, at hovedpersonen er Guds Sønn. Det er svært. Enten så tror man på den, eller ikke.
-
Tror du på den?
-
Ja. Svein Tindberg,
skuespiller (Til Krigsropet 39/98)
Men Bibelen
hadde rett
Da bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på
Ebal-fjellet, slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, etter
som står skrevet i Mose lovbok, et alter av utilhogde steiner som det ikke
hadde vært brukt jern på. På dette ofret de brennoffer til Herren og ofret
fredsoffer.
Og
han skrev der på steinene en avskrift av Mose lov, den som Moses hadde skrevet
for Israels barns åsyn. Hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine
dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prestene som bar
Herrens paktsark – hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene
halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, slik
Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk.
Deretter
leste han opp alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt som
skrevet i lovens bok, Josva 8:30-34.
SENSASJONELLE ARKEOLOGISKE UTGRAVINGER PÅ EBAL VISER BIBELENS TROVERDIGHET
På fjellet Ebal har den jødiske arkeologen Adam
Zertal avdekket Josvas alter, som ble bygget på Guds befaling da Israelsfolket
kom fra Egypt og skulle inn i det lovede land som fløt av melk og honning.
Stedet kan komme til å bli et av de mest besøkte arkeologiske steder. For her
ble Israels folk født som nasjon, som professor Adam Zertal slår fast i en ny
bok om utgravingene.
Boken er foreløpig bare kommet på hebraisk. Men den
vil snart foreligge på engelsk, forteller Gro Wenske til Norge I DAG. Hun har
besøkt utgravingene en 20-30 ganger. Hun har også samarbeidet med Adam Zertal
for å få de arabiske jordeierne og myndighetene til å gi plass for
utgravingene. De fattige bøndene i området håper på at dette skal bli Israels
fremste turistattraksjon.
-
På
en enestående måte har arkeologiske funn bekreftet de bibelske beretninger
ansikt til ansikt med bibelkritikkens påstander om at Moses ikke eksisterte, at
Israels 12 stammer aldri kom østfra over Jordan-dalen og inn i landet slik
Bibelen forteller om. Adam Zertal, som selv har bakgrunn i en ateistisk
kibbutz, er blitt en talsmann i israelsk radio, TV og presse for Bibelens
sannhet, sier Gro Wenske.
”NÅR DET GJELDER ALTERET VED EGAL-FJELLET, STEMMER
ALLE DE VITENSKAPELIGE BEVISENE MED DE BIBELSKE BESKRIVELSENE.”
-Den moderne arkeologi sier at Bibelen ikke er sann.
Beretningene om Moses er en legende osv. Man har til nå ikke hatt noe arkeologisk
funn som viser at jødene overhodet har vært i Egypt. Her er beviset, sier Gro
Wenske. Et spesielt kongesegl som ble funnet inne ved alteret, var spesielt
interessant fordi det var egyptisk. Til nå har man ikke hatt direkte
arkeologiske funn som viser at jødene overhodet har vært i Egypt. Men her er
beviset.
-Inne ved alteret fant man kilovis av kullsvart aske
– hundrevis av brente dyreben. Store leirkrukker fulle av ”gaver” – smykker,
mynter og kongeseglet fra Egypt.
Resultatet av utgravingene som har pågått siden
1882, er forbløffende.
-
Vi
kan ikke vite alt sikkert ennå, sier Adam Zertal i en artikkel i det bibelsk
arkeologiske tidsskriftet Aron. Han mener at ingen bevis fra Josvas tid er
blitt funnet ved Jeriko, Ai, Arad og andre steder.
-
Men
når det gjelder alteret ved Ebal-fjellet, stemmer alle de vitenskapelige
bevisene med de bibelske beskrivelsene. Tre hovedfaktorer stemmer overens.
Perioden, stedets egenskaper. Beliggenheten.
-
Dette
sjeldne tilfellet, hvor bibelsk tradisjon og konkrete arkeologiske bevis
sammenfaller, kan ikke ignoreres. Vi har ikke ved Ebal-fjellet bare en komplett
prototype på et israelsk alter.
”Norge I DAG”
Tre rike eier mer enn 48 land
NEW YORK: De tre rikeste personene i verden eier mer enn brutto nasjonalproduktet for de 48 fattigste landene. Det er vår ville verden i et nøtteskall. De tre rikeste – Bill Gates, Sultanen av Brunei og aksjeguru Warren E. Buffet – har gitt sine bidrag til at verdens forbruk har vokst til rundt 185 000 milliarder kroner pr. år. Men veksten er svært ujevnt fordelt og bidrar til et stadig økende gap mellom det rike nord og det fattige sør.
*********************************************************
- Jeg tror
Bibelen er den beste gave Gud noensinne har gitt menneskene.
Alt det gode
fra verdens Frelser blir gitt oss gjennom boken.
Abraham Lincoln