Mandag 07 Oktober
Charles Tarts laboratoriestudie av ut-av-kroppen-opplevelsene til frøken 'Z'
Charles Tarts laboratoriestudie av
ut-av-kroppen-opplevelsene
til 'frøken Z’
Charles Tart (f. 1937) tok doktorgrad i psykologi ved The University of North Carolina i 1963 og har blant annet publisert flere hundre vitenskapelige artikler og skrevet flere bøker om bevissthetsrelaterte emner (California Institute of Integral Studies, 2012). Charles Tart begynte tidlig å interessere seg for ut-av-kroppen-opplevelser, og snakket ofte med dem han kjente om dette. Ved en anledning snakket han med en kvinnelig bekjent - som han ga navnet ‘frøken Z’ - i begynnelsen av 20-årene om ut-av-kroppen-opplevelser, og hun fortalte at hun hadde spontane ut-av-kroppen-opplevelser 2-4 ganger i uken. Charles Tart mente at dette var en unik forskningsmulighet og spurte kvinnen om hun kunne tenke seg å bli studert i et søvnlaboratorium. Ut-av-kroppen-opplevelsene til frøken Z var nesten alltid av samme type; hun våknet én eller to ganger i løpet av en natts søvn. Hver gang opplevde hun å befinne seg nær det innvendige taket i rommet, samtidig som hun ellers opplevde å være helt våken. Denne tilstanden pleide å vare fra i alt noen sekunder til et halvt minutt. Hun observerte ofte sin fysiske kropp liggende i senga. Deretter sovnet hun igjen og det var alt. Da hun var liten, trodde hun ikke at det var noe uvanlig med disse opplevelsene. Hun antok at alle hadde slike opplevelser mens de sov, og tenkte aldri på å nevne dem for noen. Etter at hun som tenåring flere ganger snakket om disse opplevelsene med vennene sine, skjønte hun imidlertid at de ble sett på som merkelige opplevelser. Hun sluttet derfor å snakke om dem. Frøken Z gikk med på å bli studert i et søvnlaboratorium. På det tidspunkt da Charles Tart fikk høre om opplevelsene hennes, sa hun at hun aldri hadde lest noe om ut-av-kroppen-opplevelser. Charles Tart spurte deretter om hun kunne la være å lese om ut-av-kroppen-opplevelser til eksperimentene var over. Hun samtykket i dette og på tidspunktet for eksperimentet skal hun derfor aldri ha lest noe om slike opplevelser.
Frøken Z hadde ikke forsøkt å kontrollere ut-av-kroppen-opplevelsene sine. Hun hadde heller ikke tillagt dem noen større betydning. Kvinnen følte bestemt at disse opplevelsene ikke var drømmer. Samtidig var det en gåte for henne hva disse opplevelsene egentlig var. Ved noen anledninger hadde hun i ut-av-kroppen-opplevelsene tilsynelatende blitt transportert til fjerne lokaliteter, i stedet for kun å sveve over sin egen kropp.
I innledende samtaler til eksperimentet forklarte Charles Tart om sin interesse for ut-av-kroppen-opplevelser, ut fra to perspektiver. For det første var Charles Tart interessert i å finne ut om ut-av-kroppen-opplevelsene til frøken Z var virkelige hendelser (om hun faktisk var ute av kroppen). For det andre var Charles Tart interessert i fenomenet ut fra et psykologisk perspektiv. I forkant av eksperimentet ba Charles Tart frøken Z om å utføre noen eksperimenter hjemme, før hun ble studert hele natten i søvnlaboratoriet, slik at hun kunne finne ut for sin egen del om dette bare var en levende drømmeopplevelse, eller om hun faktisk befant seg utenfor sin egen kropp.
Etter anmodning fra Charles Tart, laget frøken Z ti papirbiter med tallene 1-10 og plasserte dem i en stor kartongeske. Hver natt, før hun gikk til sengs hjemme, ristet hun kartongesken for å stokke papirbitene, og så - uten å se oppi boksen - tok hun en papirbit og la den på et bord ved siden av senga. Hun kunne ikke se papirbiten fra posisjonen sin i senga, men enhver som befant seg noen fot over senga ville være i stand til tydelig å lese tallet. Dersom hun våknet mens hun svevde nær taket, skulle hun memorere nummeret, og deretter sjekke at hun hadde oppfattet det riktig. Da Charles Tart møtte frøken Z to uker senere, fortalte hun at hun hadde forsøkt dette i syv netter og at hun hadde hatt rett hver gang hun sjekket om morgenen. Svakheten med dette eksperimentet var at resultatene utelukkende hvilte på vitneutsagnet til frøken Z. Samtidig ga dette resultatet en indikasjon om at det kunne være verdt å se nærmere på dette fenomenet i et søvnlaboratorium.
Under selve eksperimentet lå frøken Z og sov på en komfortabel seng like under observasjonsvinduet. Ledninger var koblet til for å måle blant annet hjerneaktivitet. Disse ledningene var så slakke at de tillot frøken Z å snu seg i senga. Samtidig var de så stramme at de ville løsne fra hodet hennes dersom hun satte seg opp mer enn to fot i senga. Seks og en halv fot over senga var det en liten hylle hvor Charles Tart hver kveld – etter at frøken Z hadde lagt seg og var klar til å sove – plasserte en lapp med et tilfeldig valgt femsifret tall. Ved siden av denne lappen var det en klokke. Det femsifrede tallet ble laget ved at dr. Tart kastet en mynt på en bordplate med tilfeldige tall. De fem første sifrene mynten falt på, ble kveldens tall. Det femsifrede tallet ble så skrevet opp på en lapp og deretter plassert på den lille hylla. Det var minimal kontakt mellom Charles Tart og frøken Z etter at tallet var klart og plassert ut på hylla, og denne kontakten kunne ikke – ifølge Charles Tart – ha gitt frøken Z noen indikasjon på hvilket tall det var.
Frøken Z ble instruert i å forsøke å få en ut-av-kroppen-opplevelse, samt forsøke å våkne rett etterpå for å fortelle om det til Charles Tart. Dersom hun steg høyt nok opp i rommet til å se lappen med det femsifrede tallet, ble hun instruert i å memorere dette og fortelle hva det var til Charles Tart.
Den første natten følte ikke frøken Z at hun hadde hatt noen ut-av-kroppen-opplevelse. De to neste nettene hadde hun ut-av-kroppen-opplevelser, men hun var da ikke i stand til å lese tallet på hylla. Den fjerde natten hadde hun også en ut-av-kroppen-opplevelse, og da klarte hun å lese tallet – 25132 - som lå liggende på den lille hylla. Dette var riktig, og med sifrene i riktig rekkefølge (Tart, 1968).
Litteratur:
California Institute of Integral Studies. (2012). California Institute of Integral Studies – Faculty and Staff directory – Charles Tart’s CV. Hentet 6. juli 2019 fra https://www.ciis.edu/faculty-and-staff-directory/charles-tart
Tart, Charles. (1968). A psychophysiological study of out-of-the-body experiences in a selected subject. I: Journal of the american society for psychical research. 62:3-27.