Himmelstigen: Litt fra trinn 7 (Å sørge)

 

Himmelstigen: Litt fra trinn 7 (Å sørge)

 

«Det virker kanskje ubesindig å si det, men: Tårene som etterfølger dåpen, er større enn selve dåpen. Dåpen vasker av oss det onde som var i oss før, mens synder begått etter dåpen vaskes bort ved tårer. Dåpen vi mottok som barn har vi alle besudlet, men vi renses på nytt igjen ved tårer.»

 

Den sorgen som hl. Johannes snakker om, er ikke av den typen vi er vant med. Stigen refererer til tårer og sorg som guddommelige gaver. Det er en gave som er vanskelig å forstå for de som ikke har den, og det er ikke lett å skille mellom naturlige tårer og guddommelig gitte tårer. Som hl. Johannes skriver:

 

"Mange av fedrene sier at temaet tårer er vanskelig å gjennomtrenge, særlig når det gjelder nybegynnere. Grunnen er at tårer kan komme fra ulike kilder. Tårer kommer enten naturlig, eller fra Gud, fra noe godt eller fra noe ondt, fra æresyke, fra lettsindighet, fra kjærlighet, fra minnet om døden og av en rekke andre årsaker. Etter å ha trent oss i alt dette i gudsfrykt, la oss søke etter de rene og uskyldige tårene som kommer av å huske på at vi må dø. Disse tårene er det ingenting falskt i, ingen mat for hovmodet. De renser oss, og fører oss videre i kjærlighet til Gud, vasker bort våre synder og skyller bort våre lidenskaper.»

  

De som virkelig er ydmyke og har mottatt sorgens gave, er ofte ikke klar over at de har nådd dette trinnet på stigen. Dette er grunnen til at helgenene aldri tror om seg selv at de har nådd hellighet. Ydmykhet er vrient, for ydmykheten umuliggjør tanken på at vi gjør framgang i ydmykhet.

 

Ta den berømte historien om hl. Sisoes som eksempel. Da han lå for døden, samlet munkene seg rundt ham og så at ansiktet hans skinte som solen. Han begynte å snakke, og de spurte ham hvem han snakket med. Han svarte: "Englene har kommet for å hente sjelen min, og jeg spør dem om mer tid til å omvende meg." Munkene svarte: "Men du har jo ikke behov for omvendelse, fader". Hl. Sisoes svarte: "For å være ærlig, tror jeg ikke at jeg engang har begynt å omvende meg".

 

Hl. Johannes kaller denne formen for ubevissthet for strålende uvitenhet, en tilstand hvor stoltheten ikke kan nå oss:

 

"Jeg har sett sorg hos noen, hos andre har jeg sett sorg over manglende evne til å sørge. For selv om de har sorg, gjør de som om de ikke hadde det, og gjennom slik strålende uvitenhet forblir de uangripelige.»

 

Dyden å sørge er mer enn vanlig sorg. Hl.Johannes beskriver det som en gledesfylt sorg. Selv om dette kan virke selvmotsigende, så er de første fruktene av sorgen fred og glede.

  

De som ser kristen åndelighet fra utsiden, kan enkelt misforstå anger og asketiske øvelser som negative, som en fornektelse av gleden. Men de som lever det åndelige livet, vet at gjennom disse tingene erverver de en glede som ingen og ingenting kan ta fra dem. Derfor sier Vår Herre selv: "Salige er de som sørger, for de skal trøstes" (Matt 5,4).

 

TRE STADIER I SORGEN

Stigen beskriver ofte progresjonen i dydene i tre steg: begynner, moderat og avansert. Tegnet på at en befinner seg på begynnerstadiet, er at en har tilbakeholdenhet. Den viderekomne mister evnen til å bli sint. Og medfølelse preger den avanserte.

 

"De som har gjort noe framgang i den velsignede sorgen, er vanligvis tilbakeholdne og lite pratsomme. De som har gjort virkelig framgang, blir ikke sinte og bærer ikke på bitterhet. De fullkomne er ydmyke, de lengter etter vanære, de ser etter ufrivillige lidelser, de fordømmer ikke syndere, og de har overveldende medfølelse."

 

Jo dypere vår åndelige sorg er, desto større vår kjærlighet.

 

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.