Himmelstigen: Litt fra trinn 15 (Seksuelt begjær og kyskhet)

 Himmelstigen: Litt fra trinn 15 (Seksuelt begjær og kyskhet)

I en ortodoks vielse ber vi om at de nygifte må leve i kyskhet (sophrosini på gresk). Men i samme gudstjeneste ber vi flere ganger om at de må få barn. Hvordan kan et par leve i seksuell renhet og samtidig få barn?

For å svare på dette må vi tenke at en fyldigere og mer korrekt oversettelse av sophrosini er å ha et sunt eller helt sinn. Det handler da om harmoni mellom kropp og sjel, mellom kjødet og ånden, en tilstand hvor de to ikke er i krig med hverandre, men jobber sammen i enhet.

Kyskhet må derfor ikke forveksles med sølibatet, men heller å ha kontroll over egne seksuelle impulser. Innenfor ekteskapet er sex velsignet. Det er ikke bare til for å få barn, det er også et uttrykk for kjærlighet. Det finnes ingenting urent med et gift par som nyter sex.

Men det finnes grenser innenfor et ortodokst ekteskap. Slik mat i seg selv ikke er syndig, men misbruk av makten er, slik er heller ikke sex syndig i seg selv. Men når sex blir adskilt fra sitt formål, når det ikke lenger er noe kirken velsigner, og opphører å være et uttrykk for den intime unionen mellom mann og kone, som er et levende symbol på unionen mellom Kristus (brudgommen) og kirken (Hans brud), da blir vi fremmedgjort fra Gud og fra et rett forhold til hverandre og til våre egne kropper. 

Innenfor ortodoks kristendom er seksuelle relasjoner forbeholdt en mann og en kvinne, forenet i ekteskapet.

Det er verdt å merke seg at i bibelsk tid giftet par seg veldig tidlig (vanligvis rundt 13-14-årsalderen). Sex før ekteskapet var dermed praktisk talt umulig, for innen de seksuelle impulsene slo inn, var tenåringene allerede gift.

"De som er trenet i kyskhet, bør ikke selv ta æren for framgangen. For intet menneske kan overvinne det han er. Når selve naturen overvinnes, må vi si at dette skyldes Han som står over naturen. For den svakere må alltid gi tapt for den sterkere - det kan ingen nekte for. Innbill deg ikke at du kan overkomme demonen av hor ved å argumentere mot den. Naturen står på dens side, og den har de beste argumentene. Så den som bestemmer seg for å kjempe mot i kjødet i egen kraft, kjemper fånyttes. Sannheten er at med mindre Herren velter kjødets hus og bygger sjelens hus, kaster en bare bort tiden med å prøve å overvinne den (demonen) med våkenetter og faste. Overgi til Herren svakheten i din natur. Innrøm din tilkortkommenhet. Da vil du vinne kyskhetens gave, helt uten å vite om det."

En må ikke forstå kyskhet som ren avholdenhet fra sex. Som Vårherre sa: «Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte» (Matt. 5, 28). Dette betyr ikke at det er syndig å være tiltrukket av noen, eller å anerkjenne hans eller hennes skjønnhet. Men det betyr at dersom mangel på anledning er det eneste som står mellom oss og å handle på den seksuelle fristelsen, er det i Guds øyne som om handlingen faktisk ble gjennomført:

Selv blant dem som aldri har deltatt i seksuell aktivitet, liker djevelen å bruke vår nysgjerrighet til å felle oss. Og dersom vi gir etter, sier han: "Vel, dette var bare første gang. Det er aldri fantastisk første gang. Det blir så mye bedre. Prøv igjen." Som hl. Johannes beskriver det:

"Sensualitetens slange har mange ansikt. Til dem som er uten erfaring med synd, foreslår han å prøve en gang og så slutte. Og så utnytter den bedragerske skapningen minnet om den ene synden til å prøve på nytt."

Bortsett fra gjennom fantasier, er det to måter demonene bruker begjær mot fromme kristne. For å lede oss inn i synd prøver de å overbevise oss om Guds nåde. "Når alt kommer til alt, så er sex helt naturlig." Gud vil helt sikkert ikke holde en slik synd mot deg. Du kan jo ikke hjelpe for at du er som du er." Men etter at vi begår synden, da prøver de å få oss til å fortvile. De prøver å få oss til å tenke at det var den verste synden som var mulig å begå og at vi er blitt fordervet. Og at vi ikke kan bli frelst, fordi vi mangler styrken til å overvinne vår egen natur. Og så, etter å ha blitt overbevist om Guds nåde og tilgivelse, begynner prosessen om igjen. Slik går vi rundt i en ond sirkel av synd, fortvilelse og tilgivelse.

Hovedprinsippet i det asketiske livet er å gjøre kroppen til vår venn heller enn vår fiende. Den må trenes og disiplineres, den må lære å elske og å tjene sjelen, og å bli et tempel for Den hellige ånd. Selv om seksuelt begjær kan virke umulig å overvinne, så har lidenskapen selv avslørt at det kan overvinnes:

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.