Himmelstigen: Litt fra trinn 19 (Søvn, bønn og kirkegang)

Himmelstigen: Litt fra trinn 19 (Søvn, bønn og kirkegang)

«Søvn er en naturlig tilstand. Det er også et bilde på døden og en hvile for sansene. Søvn er søvn, men som begjær har den ulike kilder. Den kan komme fra naturen, fra mat, fra demoner, og til en viss grad også fra langvarig faste der kroppen begynner å lengte etter å sovne inn.»

Ett av prinsippene i klosterlivet er å etterligne englene - de ulegemlige, himmelske makter som de kalles i Den ortodokse kirken, så mye som mulig. Det betyr å overvinne kjødets begrensninger så mye som mulig. Englene verken spiser eller sover. For alltid og uten opphør lovpriser og tilber de Gud. Derfor prøver våre elskede munker og nonner i sine klostre å etterligne englelivet så mye som mulig. Det gjør de ved å redusere hvor mye de spiser og sover for å vie mest mulig tid til bønn og tilbedelse, og for å holde sine kropper under kontroll og underlagt ånden. Så i klosterlivet er søvn, som mat, noe som må begrenses til det minimum som er nødvendig for å holde kroppen gående.

Søvn er selvsagt helt naturlig. Det er ikke noe syndig ved det. Ja, selv de skrekkeligste mennesker virker som hyggelige personer i søvne. Men selv om vi ikke kan gjøre noe ondt i søvne, så kan vi heller ikke gjøre noe godt.

"Den som med varhet i hjertet skjønner at han står foran Gud, vil bli en urørlig søyle i bønn."

Mens Kristus ventet i Getsemanehagen på å bli arrestert, torturert og drept, ba Han disiplene om å våke og be, men de sovnet bare (Matt 26, 36-46). Kristus ber oss om å gjøre det samme, men vi faller også i søvn. For «Ånden er villig, men kroppen er svak» (Matt 26, 41).

Hvorfor er det slik at ånden, som er sterk, overmannes av kjødet, som er svakt? Det er fordi vi ikke er vare for Guds nærvær. Vi gir kjødet hva det vil ha og sulteforer ånden. Om vi bare kunne kjenne og oppfatte Hans nærvær hver morgen, hver kveld, hver dag!

Da jeg var et barn, hendte det at en slektning eller en venn av familien som vi sjelden så, kom på besøk. Jeg ble sendt til sengs. Men jeg hadde ikke lyst til å legge meg, for jeg ville være sammen med gjesten. Når jeg våknet, skyndte jeg meg ut av sengen for å hilse. Den samme entusiasmen bør jeg ha for bønn [og deltakelse i gudstjenester]. Om jeg kunne lære å føle Den Hellige Ånds nærvær like håndgripelig som gjestens nærvær, ville jeg ikke like å sove så mye, og jeg ville ha innsett at jeg ikke trenger så mye søvn som jeg innbiller meg.

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.