Himmelstigen: Litt fra trinn 21 (Frykt)

 Himmelstigen: Litt fra trinn 21 (Frykt)

«Frykt er fare opplevd på forhånd, skjelving når hjertet skremmes før uante katastrofer. Frykt er å miste tryggheten.»

En klok prest sa en gang: "Ikke plasser frykt på tronen." Han snakket alltid i gåter, og det tok meg ofte flere år å forstå hva han hadde ment. I dette tilfellet tror jeg han formante meg til ikke å la frykt motivere mine handlinger - eller enda viktigere, mangel på handling. Når vi lever i frykt, tar vi aldri noen risiko.

Når vi lever i frykt, tar vi aldri noen risiko. Vi er beskjedne, forlater aldri komfortsonen, og tør ikke fullt ut stole på at Gud tar seg av oss.

Frykt er helt naturlig, selvsagt, men den må kontrolleres. Å la seg dominere av frykt er et tegn på mangel på tro og tillit til Gud.

Noen tror at det å være kristen handler om å leve i frykt, men snarere tvert imot; kristne kalles til fryktløshet. Det er likevel ett unntak: Kristne frykter Gud. «En Herrens tjener vil bare være redd for sin Mester.»

Frykt for Gud hjelper oss til å gjøre godt, leve i omvendelse og bli mer lik Kristus. Denne positive frykten er forklart på en god måte i det kristne verket Hyrden av Hermas (100-tallet):

«Frykt Herren og hold hans bud! Når du holder Guds bud, skal du være sterk i alt det du gjør, og ingen gjerninger vil kunne måle seg med dine. Når du frykter Herren, gjør du alt vel. Dette er den frykt du må ha for å bli frelst. Men djevelen skal du ikke frykte. For når du frykter Herren, kan du overmanne djevelen, for han er maktesløs. (…) Det finnes altså to slags frykt: Dersom du har lyst til å gjøre noe som er ondt, så frykt Herren – og du vil la være å gjøre det! Hvis du på den annen side ønsker å gjøre noe som er godt, så frykt Herren – og du vil gjøre det! Så er da frykten for Herren både sterk og stor og herlig. Derfor: Frykt Herren, så skal du leve for Ham. Ja, alle som ikke bare frykter ham, men også holder Hans bud, skal leve for Gud.»

Demonene har ikke noe makt! De kan bare friste og skremme, og deres kraft strekker seg bare så langt som Gud tillater. Dette gjøres helt klart i fortellingene om demonutdrivelse i evangeliene. Demonene frykter Kristus. De frykter også de hellige. De bør heller frykte oss enn motsatt.

Som alle lidenskaper, kan ikke frykten overvinnes i ett slag. Stigen foreskriver sorg som botemiddelet mot frykt:

Når vi slutter å sørge over vår synd, glemmer vi vår frelse. Vi kompenserer for å miste målet av syne med å tillegge verdslige ting overdreven viktighet. De er skjøre og lette å miste. Dermed ender vi opp med en dyptgående usikkerhet. Dess større vår omvendelse, dess mindre knyttet blir vi til ting, og dess mindre knyttet til ting, dess mer fryktløse blir vi.

Ved å ha den siste dommen i mente overvinner vi frykt med frykt: "Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete" (Matt 10,28).

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.