Israel har verdens største anlegg for avsalting av havvann

"Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For Jeg var sulten, og dere ga Meg mat. Jeg var tørst, og dere ga Meg drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok imot Meg. Jeg var naken, og dere kledde Meg. Jeg var syk, og dere besøkte Meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til Meg." Jesus (Matt. 25)


Israel har verdens største

anlegg for avsalting av havvann

 

 

Ifølge dokumentarfilmen "En ubehagelig sannhet" fører den globale oppvarmingen til økt tørke på jorden. Dette har medført at ferskvann har blitt en mangelvare i mange land.

Israel er et av landene i verden som har hatt problemer med tørke de siste årene, og som samtidig kanskje har kommet lengst i å løse de problemer tørken har ført med seg.

Verdens største anlegg for avsalting av havvann ligger på Middelhavskysten ved byen Hadera rett sør for Cæsarea ved havet.
Anlegget er allerede i bruk, og når det går for fullt produserer dette anlegget alene 130 millioner kubikkmeter ferskvann i året.
Fra før av har Israel et nesten like stort anlegg i Ashkelon og et mindre anlegg i Palmacin sør for Tel Aviv. Regjeringen har lagt en plan om å nå 800 millioner kubikkmeter ferskvann per år innen en tiårsperiode. For å nå dette skal de utvide anlegget i Palmahim, bygge et nytt anlegg i Ashdod og enda to anlegg nord for Haifa.
Og det er på høy tid, for tørken har rammet Israel og nabolandene de siste årene. I hele landet snakker man om tørke for tredje året på rad. Enkelte steder har det ikke regnet på sju år. Regntiden startet i oktober, men midt i november har det ikke falt en dråpe regn, og temperaturen er fortsatt sommerlig.
Israels fremste ekspert på vannspørsmål, professor Eran Feitelson ved Universitetet i Jerusalem, kjenner Israels  vannbehov bedre enn de fleste og har vært med på å utvikle den nye teknologien. Han hevder at denne kunnskapen er i ferd med å bli en viktig inntekt for Israel.
-Vann er et stort problem i svært mange land i verden både når det gjelder vann til jordbruk og til hushold. Vi solgte våre kunnskaper til Kanariøyene allerede for 20 år siden. I dag er land som Australia og Kina og flere land i Afrika, Latin-Amerika og Asia i ferd med å ta i bruk vår teknologi. Flere steder snakker vi om virkelig store anlegg, sier Feitelson.
Israel har alt solgt teknologien til 40 land. I 2009 kom eksportverdien av vannteknologi fra Israel opp i 1,5 milliarder US-dollar. Og dette stiger år for år.
Israel har dermed fire hovedkilder for vann: Genesaretsjøen, grunnvann fra et kystreservoir og fra et reservoir under Vestbredden, og havvann. Vann fra Genesaretsjøen blir ført i kanaler og rørledninger til Saronsletten og helt til det nordlige Negev. Men vannstanden har sunket dramatisk i sjøen etter flere år med minimal nedbør, så vannmyndighetene prøver å redusere uttaket maksimalt.
Det finnes store grunnvannreservoirer både under kyststripa langs Middelhavet og under hele Vestbredden. Fra dette grunnvannet går det fire rørledninger med vann opp til Jerusalem fra vest.
Eran Feitelson sier det vestlige grunnvannreservoiret var fullt utnyttet allerede før 1967, mens det er mer å hente fra reservoirene i nord og øst (Vestbredden). Problemet er at tilførselen på vann er så liten.
-Disse reservoirene ligger under jordlag og sandstein som regnvannet siver gjennom. Men når det nesten aldri regner, blir tilførselen dårlig og vi må begrense uttaket, sier Feitelson.
På grunn av at Israel forutså den kommende vannmangelen la israelske myndigheter om politikken. Fram til midt på 1960-tallet var det et overordnet mål at Israel skulle være selvforsynt med jordbruksvarer. Problemet var bare at dyrking av matvarer krevde enorme mengder vann.
-Fra midten av 60-tallet ga vi opp å være selvforsynt med matvarer og byttet til dyrking av blomster og andre høyverdiavlinger for eksport som er langt bedre betalt. Dermed gikk vannforbruket ned og inntektene betydelig opp, forklarer Feitelson.
Matvarene fant de ut at de kunne kjøpe av nabolandene til en billig penge.
Et annet problem var den store fordampingen i det varme klimaet når de vannet store områder. Dette løste Israel ved å utvikle dryppvanningssystemet, en teknologi som idag blir eksportert til hele verden. Dryppvanningen forsyner hver plante eller tre med det vannet de trenger når de trenger det.
Et tredje tiltak for å få bukt med vannkrisen er gjenvinning av bruktvann. Allerede på 1970-tallet begynte landbruket å utnytte spillvann i det vestlige Negev. I 1990-årene ble det innført rensing av bruktvann i alle større byer i Israel. I 2009 var 75 prosent av alt vann til jordbruket gjenbruk av spillvann.
Det store nye er avsalting av havvann som Israel startet opp med for 20 år siden. Det første skikkelige store anlegget ble tatt i bruk i Ashkelon i 2005. På disse 20 årene er teknologien betydelig forbedret. Avsaltingen var også mye mer energikrevende i starten enn det er i dag.
Mens kostnaden i starten lå på én US-dollar per kubikkmeter avsaltet ferskvann, er man i dag nede i 0,50 - 0,60 cent per kubikkmeter. Og prisene fortsetter å synke.
-Prisen på dette vannet er allerede kostnadseffektivt og realistisk for vanlige husholdninger. I Jerusalem betaler man i dag én dollar per kubikkmeter, så dette er et stort fremskritt, sier Feitelson.
Prosessen som brukes ved avsalting av havvann blir kalt for omvendt osmose. Vannet blir vasket og silt gjennom flere membraner. Ut kommer ferskvann, avfallsstoffer og konsentrert salt. Saltet blir ført tilbake til sjøen.
-Problemet er at ferskvannet blir altfor reint. Det er helt uten smak og må tilsettes smaksstoffer og noen grunnstoffer for at folk skal like det, forteller Feitelson.
I mai åpnet Israel det største avsaltingsanlegget i verden i Hadera. Med sine 130 millioner kubikkmeter ferskvann i året dekker det 20 prosent av det årlige forbruket til husholdningene i Israel.
-Alle land snakker om at de skulle utnyttet havvannet. Israel har gjort det alle andre snakker om, sier Eran Feitelson.
Det finnes avsaltingsanlegg også i andre land, for eksempel Gulfstatene og Saudi Arabia. Feitelson forteller at teknologien de bruker er ikke så avansert som i Israel. Anleggene krever mye energi, og det gjør at kostnadene blir langt høyere for ferskvannet enn i det Israel produserer.
I 1959 gjorde Israel et viktig vedtak. Da ble alt vannet i landet nasjonalisert. Det vil si at alt vann i Israel er statens eiendom.
-Du kan eie en brønn eller en kilde, men du eier ikke vannet i brønnen. På papiret må du ha løyve fra staten til å bruke det, forteller Feitelson. Folk vitser med dette og sier at det ikke engang er lov å pusse tennene i eget brønnvann.
Selskapet som kontrollerer vannforbruket i Israel heter Mekorot.
-Alt vannforbruket blir målt, og vi kan kontrollere kvaliteten og nøyaktig hvor mye som brukes til enhver tid og presist hvor forbruket foregår. Vi har det mest avanserte og unike kontrollsystem for vann i hele verden, forteller Feitelson, som er professor i geografi med vann- og miljøspørsmål over grensene som sitt spesialfelt. Han er også leder for School of Public Policy i Jerusalem.
Andre prosjekter er også under utarbeidelse:
-Bygging av en 240 km lang vannledning fra Eilat til nordenden av Dødehavet hvor det skal bygges et avsaltingsanlegg med en kapasitet på 800 millioner kubikkmeter ferskvann per år. Konsentrert saltvann med tilsetningsmineraler skal slippes ut i Dødehavet, og ferskvannet skal pumpes opp til Jordans hovedstad Amman.
-Avsaltet havvann til Vestbredden. Dersom dette området, som ikke har egen kystlinje, skal få nok ferskvann, bør det ifølge professor Eran Feitelson satses på avsaltet havvann fra Hadera med rørledning derfra til Vestbrededen.
-Avsaltet havvann til Gaza. Etter at Arafat overtok styringen av Gaza i 1994, ble det tatt ut langt mer grunnvann enn tilrådelig fra reservoiret under Gazastripen. Da trengte saltvann fra Middelhavet inn i reservoiret og ødela grunnvannet. Vannet kan ikke brukes, noe som har ført til tørrlagte kilder i Gaza. Løsningen i en slik situasjon er avsaltet havvann. Hamas, den nåværende politiske ledelsen i Gaza, vil ikke bygge eller betale for en vannledning fra Ashkelon til Gaza. Israel ønsker heller ikke et nærmere samarbeid med Hamas om vannspørsmålet på grunn av Hamas sin terrorvirksomhet og ønske om å utslette staten Israel, forklarer professor Feitelson.

Kilder: 
Dokumentarfilmen "En ubehagelig sannhet" m/ Al Gore

DagenMagazinet, 24.11.2010, s. 12-13, 25.11.2010, s. 10-11 og 26.11.2010, s. 14-15

(Forslag til bønneemne: At denne teknologien må komme mange til del slik at alle mennesker på jorden til enhver tid har tilgang til rent ferskvann.)