Mandag 07 Oktober
Kapittel 2 i boka "Jeg vandret i Himmelen med Jesus" av Percy Collett
Kapittel 2
Jesu budskap
"Jesus ledet meg så jeg satt på venstre side av Gud ved foten av tronen. Da kom Guds venstre hånd ned og Guds venstre hånd var dekket med fjær. Vi leser om dette i salmene at Gud har fjær. Det var som silkefjær, og jeg satt under Guds vinge. Det var her jeg fikk min undervisning av Jesus. Mens Jesus satt hos meg der, falt det fjær rundt meg. En av undervisningene som Jesus ga meg var: Det skal komme en stor rystelse på jorden, og folkene må være rede til å møte Herren. Det skal skje en stor åndelig eksplosjon på jorden, og da vil kunnskap og visdom øke. Jesus fortalte meg hvordan Harmageddon-slaget skulle utkjempes. Han sendte også med et spesielt budskap til de kristne, og det gikk ut på at de ikke skulle diskutere læresetninger i bibelen, men at de skulle komme sammen i kjærlighet. Det er mange mennesker på jorden som lærer ting som du ikke tror på. Glem alle disse læresetningene, og kom heller sammen i kjærlighet, for tiden heretter er kort. Dere har ikke tid til å diskutere læresetninger. Dere burde heller diskutere Min kjærlighet og Min guddommelige kraft på jorden. Han sa til meg: Jeg kommer snart. Når disse bygningene er ferdige, og når jødene og araberne kommer sammen og tilber Meg i sammen, da vil Jeg komme. Men den nøyaktige tid og time vil Jeg heller ikke si til deg. Det vet alene min Far. Men når min Far gir Meg ordre om å komme, så vil Jeg komme gjennom himmelrommet på den samme veien som du kom. Jeg vil vente i lufthimmelen på bortrykkelsen. Jeg vil sette opp Mitt hovedkvarter der. Jeg vil gjøre ferdig Mine store nattverdsbord. Det skal ikke bare være noen få, men millioner skal delta i nattverdsmåltidet. Der skal dere krone Meg som Herrers Herre og Kongers Konge.
Og svaret kom tilbake: "Ja, det kan du!"
Og vognen ble satt i stand. Men så sa han:
"Men Far, vognen er ikke stor nok for alle tre. Kan du gjøre den litt større?" I løpet av et øyeblikk var vognen større. Den strakk seg ut til høyre og venstre og var veldig vakker. Det var vakre seter. Vi satte oss alle tre ned og begynte å kjøre. Det var vidunderlig. Etter hvert som vi kjørte, kom denne vognen aldri bort fra Gud. Når jeg da kjørte med Elias og Elisa, så ble som sagt aldri Guds åsyn borte fra oss. Det var fantastisk å bli klar over at du går høyere og høyere i himmelen. Vi var nå på denne kjøreturen som hadde en rekkevidde på 1,6 millioner kilometer. Det var en flott vogn, og det var som å sitte på silkeseter i denne vognen. Det var Elias sjel og legeme samt Elisas sjel og min sjel som satt der. Elias hadde sitt eget legeme. Vi kjørte ned til Livets Elv og opp igjen. Vi kom til det stedet hvor de sang og spilte på forskjellige instrumenter, og vi dro videre derfra og kom til et sted hvor det var mye dans og lovprisning. Det var på Guds venstre side. Deretter passerte vi over Staden som var bygget i en firkant. Vi så ned på glasshavet. Vi så videre ned på Livets Elv, men vi kunne ikke se ned på Gud. Vi kunne bare se direkte på Gud. Kan du forestille deg å ha et par øyne i nakken slik at du kan se i alle retninger. Jeg kunne se bak meg. Når du har himmelske øyne, kan du se alt omkring deg og ikke bare foran deg. Jeg kunne derfor se millioner på millioner av engler. Ting som jeg ikke kunne se på jorden, kunne jeg se der. Disse englene er over hele himmelen, og det er veldig vakkert (Collett, 1991, s. 31-35)."
Kilde: Collett, Percy. (1991). Jeg vandret i himmelen med Jesus. Moss: Esca Forlag.