-Kanskje kunne bønnen min virke på henne

 

-Kanskje kunne bønnen min virke på henne

 

Munken Bernard i klosteret ‘Abbaye de Notre Dame d’Acey’ i Frankrike (Vår frues kloster ved Acey) forteller i boka Å bo i kloster av Tor Edvin Dahl:

 

-Tidlig en morgen våknet jeg og oppdaget at jeg ikke hadde lyst til å be. I stedet tenkte jeg på en jente jeg hadde kjent. Jeg ville mye heller tenke på henne enn å be.

 

-Men så viste jomfru Maria seg for meg og sa til meg at hvis jeg bad, kunne jeg kanskje hjelpe den jenta jeg tenkte på. Kanskje kunne bønnen min virke på henne.

 

Han forteller det helt enkelt og alminnelig, og synes ikke det er noe merkelig i at jomfru Maria har vist seg for ham.

 

Merkelig nok synes ikke jeg det heller. For her, inne i klosteret, er alt det som har med Gud å gjøre, utrolig nært, og helt selvfølgelig. Kanskje fordi alle møtes i kirken seks ganger om dagen, fordi Gud på en helt naturlig måte dukker opp i alle sammenhenger, uansett hva vi snakker om.

 

-Hvordan gikk det?

 

-Jeg bad. Og etterpå kjente jeg meg glad. Jeg tenkte på at kanskje ville jeg møte denne jenta i himmelen, og hun ville komme bort til meg og si:

 

-Hadde det ikke vært for deg, Bernard, ville jeg ikke vært her (Dahl, 1978, s. 31).

 

Kilde: Dahl, Tor Edvin. (1978). Å bo i kloster. Kristendomskunnskap i grunnskolen. Oslo: Gyldendal.