Himmelstigen: Litt fra trinn 3 (Eksilet)

 

.

 

Himmelstigen: Litt fra trinn 3 (Eksilet)

 

«Eksilet er et disiplinert hjerte, en stille visdom, en hemmelig kunnskap, et skjult liv og tildekkede idealer. Det er usett meditasjon, en streben etter å være ydmyk, en lengsel etter fattigdom og etter det himmelske. Det er en utøst kjærlighet, en fornektelse av tom ære, et dyp av stillhet. Men til tross for alt som gjør eksilet aktverdig, så krever det dømmekraft. For ikke alle former for eksil er av det gode, dersom det dras for langt.»

 

Dersom vi har tatt farvel med verden og løsrevet oss fra denne verdens måter, da bor vi på denne jorden som i et eksil. "For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme" (Hebr 13,14).

 

Å leve i åndelig eksil innebærer ofte at vi har veldig forskjellige, ja til og med diametralt motsatte, verdier fra omverdenen. Tenk på passasjen fra Stigen over, hvor uforenlig den er med verdslige standarder. Vi lever i en tid der selv-promotering, konkurranse, rikdom og berømmelse regnes som godt. For noen er disse selve målet med livet.

 

En stor fristelse for oss kristne er å bruke vår tro som en from unnskyldning for å tilfredsstille et begjær etter berømmelse, drive med selv-promotering og jakte på verdslig ære, mens vi lurer oss selv til å tro at vi er motivert av et høyere formål. Ofte vil vi at alt vi gjør for kirken, hver god gjerning og innsats vi gjør i Kristi navn skal prises, annonseres og offentliggjøres. Det er så lett å si til seg selv: "Jeg gjør det for Gud", og "Jeg må jo spre evangeliet" eller "Jeg må dele min tro" og "Jeg må være verdens lys". Mens vårt egentlige motiv er å tilfredsstille vårt ego.

 

Jeg har hørt om kristne som insisterer på å gjemme unna sine gaver og talenter av hensyn til sin egen ydmykhet. I denne forbindelse må vi passe oss slik at vi ikke graver ned talentet i jorden (jf. Matt 25,14-30) på grunn av falsk beskjedenhet. De hellige og fedrene i kirken var ydmyke på ekte, men løp likevel ikke bort fra sine ansvarsområder. De gjenkjente gavene Gud hadde gitt dem, og brukte dem til beste for kirken.

 

En ydmyk person nekter ikke å bruke sine evner til gode for kirken. Heller ikke bruker han kirken som en unnskyldning for å tilfredsstille egoet.

 

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.