-Hver gang en har fulgt en blindvei, må en (...) be om tilgivelse og vende tilbake til den rette veien

 

-Hver gang en har fulgt en blindvei, må en (…) be om tilgivelse og vende tilbake til den rette veien

 

-Kronos, guden for tid, sier Armando Pizzoni som eier den 150 000 m² store parken ‘The garden of Valsanzibio’, ca. 60 km sørvest for Venezia i Italia.

 

Armando Pizzoni kunne – som sin far – latt være å arbeide, men han velger likevel å gjøre det. Ikledd en T-skjorte med påskriften ‘Triathlon’ arbeider han i hagen:

-Å gjøre hagearbeid er svært beroligende. En kan tenke mye. Det renser kropp og sjel. Fremfor alt er ikke dette en jobb en kan gjøre raskt unna. En begynner å skjære, og følger da rette linjer. Jeg lager geometriske figurer, som pyramider. Der og da finnes bare jeg og planten. Jeg former planten. Til slutt ser jeg på det jeg har skapt. Da blir jeg fornøyd. For da beundrer alle arbeidet mitt.

 

-Min far oppførte seg som en adelsmann. Han arbeidet aldri. Han hadde lidenskaper som han gikk helt opp i: hester og vakre kvinner.

 

-Jeg har vonde minner om forholdet til min far. Han var dessverre en egoistisk mann. Han tenkte mest på seg selv. La oss si det slik at han ikke var rettferdig mot meg. Noen mennesker passer ikke til å være far; Han var ikke skapt for det.

 

-Det er ikke mange som vet at jeg også jobber som gartner. Min far ble sint da han så meg jobbe i hagen; «Overlat det til dem som arbeider med slikt», sa han.

 

-Det er umulig ikke å gjøre noe. Ikke å gjøre noe er døden.

 

-Kronos. Han lener seg mot timeglasset. Det vil si bevegelsen, tiden som går. Steinblokka han har på skuldrene har tolv sider, som de tolv månedene i året. Noen sider er mørke, og noen er lysere. Han har vinger. Det minner oss på at tiden flyr. Timene og årene renner alltid raskt bort. Derfor må vi gripe dagen, fange det flyktige øyeblikket. Tiden kan ikke stanses. Ikke gå glipp av noe som skjer i livet ditt.

 

-Å more seg er ikke noe for meg. Ren underholdning er ikke noe for meg. Et liv som er viet til underholdning og moro, ville ikke ha noe særlig mening for meg. For den nærmeste familien kan det være en utfordring, sier Armando Pizzoni som i en sekvens av dokumentaren blir filmet sammen med sine to sønner.

 

Ett sted i hagen er det en labyrint, og den er et godt utgangspunkt for refleksjoner:

 

-En kommer til labyrinten. Nedtynget av synder. Av kvaler. En vet egentlig ikke hva som er meningen med livet. En går seg vill. I gangene i labyrinten. Der møter en syv feller, som de syv dødssyndene. De fleste av dem er blindveier. Hver gang en har fulgt en blindvei, må en gå tilbake samme vei som en kom; Be om tilgivelse og vende tilbake til den rette veien. Til slutt vil en forstå hvilken rolle en har i den verdenen vi lever i.

 

Kilde: Dokumentarfilmen ‘After work’ (NRK TV)